Oppgaven gikk ut på at vi skulle velge oss 4 forskjellige tidsperioder og lage kollasjer til de. Det var en ganske utfordrende oppgave som krevde mye tid og konsentrasjon. Jeg valgte meg Rokokko perioden fordi jeg syntes den var veldig fin, hadde fine møbler, stilige hårfrisyrer og søte kjoler. Deretter valgte jeg Scandinavian design, Popdesign og Postmodernisme. Grunnen til det er at jeg liker det som er litt mer moderne, og alle disse gamle stilperiodene falt bare ikke helt i smak, bortsett fra Rokokko perioden. Vi skulle ha med minst 7 bilder fra perioden som vi skulle sette sammen til et nytt bilde. Det var ikke en lett oppgave. Man måtte tenke mye på komposisjon - som betyr å sette sammen ulike elementer til en helhet, plassering og om bildene vi hadde valgt fikk frem periodens kjennetegn.
Rokokko:
Perioden og stilen som varte fra omtrent 1700 – 1770 tallet, og som følger etter Barokken fra rundt midten av 1700-tallet. Rokokko kommer fra det franske ordet rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Perioden har også sine kjennetegn, hvor de fremste er asymmetriske former, S-former og C-former, dekorativ, lyse og lette farger og naturalistiske motiver. Det er en reaksjon mot det stive og formelle i barokken. Speil var også et viktig interiør, da de var veldig opptatt av sitt eget utseende. Det ble ikke brukt spesielt sterke farger, det gikk mer i pastellfarger. Ludvig den 15. var en stor del av Rokokkoperioden, han er oldebarn av Ludvig den 14.(Solkongen). Ludvig den 15. var bare fem år da han i 1715 arvet tronen etter sin oldefar.
Madame Pompadour var Ludvig den 15.s elskerinne. Det var en kvinne med mye makt, og hadde svært stor innflytelse på politiske avgjørelser. Men hun var mest kjent for sin skjønnhet, sin intelligens og sin gode smak.
Kjolene var gjerne pyntet med kunstige blomster, sløyfer og kniplinger. Og det var også normalt å bruke fiskebensskjørt under kjolene, for at de skulle stå litt mer ut. Kvinnene hadde høyt hår, noe som ble kaldt for en pompadour, oppkalt etter Madame Pompadour. Skjønnhetsflekker, hvit hud, røde kinn og minimalt med øyensminke var særdeles moderne. De brukte kjoler med innsnøret liv, DYP utringning, lyse farger og noen brukte hvalbein for å stive av skjørtene. Til tider måtte de da gå sidelengs gjennom dørene. Mennene brukte hvit, men mye mindre enn i barokken. De hadde også hestehale med sløyfe i nakken, lange jakker, sjørtevest og etter hvert ble det bare mer og mer vanlig å bruke fiskebein og hestehår for å avstive vestene, slik at de stakk langt ut fra hoftene. Kan ikke glemme å nevne at hvite sokker var et plagg de brukte.
Men så er jo rokokko først og fremst en interiørstil og i denne perioden dukket kakkelovner opp. Stolene hadde S-formede bein, forholdsvis lag og bred. Toppstykket og sarg har ofte utskjæringer i form av blomster, et C-formet ornament eller skjell. Møblene ble generelt lettere og spinklere enn det de var i barokken. Hager med romantiske lysthus og slyngende stier var også en del av periodens historie, og de mest populære blomstene i hagen var nellik, roser, fioler og lavendel.
Scandinavian design:
Er en stil som fokuserer på møbler og designobjekter fra 1945-1965. Scandinavian design er et verdens kjent design og møblene fra denne tida er enda populære. Fordi begrepet ble etablert i USA ved en vandreutstilling kaldt «Design in Scandinavia» som ble vist på en rekke museer i både Canada og USA. Scandinavian design kan oppfattes om en stilbetegnelse, en betegnelse på en nordisk arbeidsmetode og en nordisk livsstil. Det er utallige mange designere både fra Danmark, Norge og Finland. Men en av de mest kjente designerne er fra Danmark og heter Arne Jacobsen. Han har designet fire kjente stoler: Egget, Svanen, Syvern og Mauren. Mauren er en stol med kun tre bein. Fordi Jacobsen var imot at det skulle settes på enda et bein, men mange mente og mener at den fungerer dårlig med bare tre bein.
Hans Wegner er også en dansk designer som hadde et møbel kalt «The chair» eller «Runde stol». Den var brukt i fjernsynsdebatter på TV og et interiørblad i USA viste stolen på forsiden og kalte den «the worlds most beautiful chair».
De kledde seg i vide kåper, og brukte kjoler med smale liv. Det var mer naturlig for mennene å gå med hatt og dress på denne tiden. Stort hår var også mote, mange kvinner tuperte håret til de grader.
Popdesign:
Er en kunstretning som strekker seg fra 1965 – 1980 omtrent. Popkunst er en reaksjon mot den gode smak i kunsten og det som tidligere var ansett som god design. Det var på tide å nærme seg smaken til «vanlige folk». Det var også på 1960-tallet at fjernsynet kom. Popdesignet kjennetegnes ved at det er kraftige farger, mye bruk av syntetisk materiale, ekspressive former og en ny bruk- og kast – mentalitet.
Andy Warhol var en kjent amerikansk kunstner. Ikke nok med det, han var også filmmaker, reklametegner, musiker og arbeidet for et moteblad. Han snudde om på datidas forestilling om at overflod av masseproduserte bilder ville ødelegge kunsten, og overrasket med å male utallige, nøyaktige bilder av Campbells suppebokser. Noe som i 1962 gjorde det store gjennomslaget, men også med bilder av Marilyn Monroe og Elvis Presley. Han ville ta objekter ut av sin vanlige sammenheng, slik at folket kunne se det med nye øyne. Warhol sa også en gang «Se bare på overflatene av bildene mine. Det er ikke noe bak dem». Han kalte verkstedet sitt for «The factory», fordi han hadde assistenter som hjalp til ved å bruke oljemaling for å overføre motivet på lerret med silketrykk, slik at det kunne gjentas flere ganger. Han uttalte at han malte på denne måten fordi han ønsket å være en maskin.
Du hadde også Roy Lichtenstein som likte godt å gjenskape enkelttegninger fra rimelige tegneseriehefter i kjempe format. Lichtenstein skapte mye oppmerksomhet og refleksjoner rundt disse objektene som ble tatt ut av sin vanlige sammenheng eller sitt hverdagslige miljø.
Også var det Claes Oldenburg, som også tok objekter ut av sitt vanlige miljø. Denne mannen gjorde monumenter av dagligdagse gjenstander om til sterkt overdimensjonerte størrelser.
Selvfølgelig hadde de møbler i denne perioden også, hvor «Blow chair» kan sees som det fremste møbelikonet fra 1960-tallet. Det var en stol som var oppblåsbar, foranderlig og hadde en forgjengelig form tatt i betraktning at det ikke bare var materialet, PVC, som plasserte stolen i sentrum av popdesignen. Den ble produsert i en rekke farger og ulike varianter. Stolen protesterer mot det tunge og etablerte gjennom dens gjennomsiktighet, letthet og luftighet.
For befolkningen var klesstilen noe spesielt. Platåskoen fra 70-tallet var meget populær og det gikk i mye slengbukser, men på 60-tallet var det for det meste korte skjørtelengder på kjolene som gjald.
Postmodernisme:
Perioden regnes fra 1980 – 1990/2000, og ordet «Post» vil si at dette er en retning som kommer etter modernismen. Postmodernismens slagord er som følger «Less is BORE» og er en reaksjon på modernismens strenghet, fornuft, renhet og nytteverdi. Stilperioden appellerer mye til fantasi og følelser. Kunsten skulle også være noe annerledes, den skulle ikke være universell og tidløs, men tilgjengelig, lokal, folkelig og midlertidig. Og i arkitekturen skulle man blande inn elementer fra tidligere stilarter og perioder. Her var Ettore Sottsaass, en italiensk designer meget kjent for sitt fantasifulle møblemang. Flere som hadde fantasifulle møbler var Peter Shire, Michele De Lucchi, Alessandro Mendini og Martine Bedin. Disse møblene ble kaldt memphis-møbler. Fordi starten på den postmodernistiske perioden i stilhistorien knyttes ofte til det italienske designkollektivet Memphis i Milano. Medlemmene var en gruppe på 15 stykker, blant annet Lucchi, Mendini og Bedin. Memphis holdt utstillinger hvert år, helt til 1987, da gruppa ble oppløst.
Peter Opsvik var en norsk designer og designet tripp trapp stolen, men også en god del andre funksjonelle stoler. På denne tiden var det «håkki sveisen» som gjaldt og permanent ble bare mer og mer moderne. Innenfor klesmoten var det skulderputer, brede skuldre, steinvasket dongeri og snowjog fantes i mange forskjellige farger. Neonfarger ble også veldig populært i på det sene 80-tallet, og de typiske Swatch-klokkene som var et åttitallsfenomen.
Egenvurdering:
Jeg ble nokså fornøyd med kollasjene, selv om det var noen utfordringer under veis. Som det å finne de riktige bildene til riktig periode. Men på grunn av mye jobbing og god innsats fra meg selv, føler jeg at det ble ganske bra.
